Norwegian
Surah Al-Qamar ( The Moon ) - Aya count 55
اقْتَرَبَتِ السَّاعَةُ وَانشَقَّ الْقَمَرُ
( 1 ) 
Timen kommer nær. Månen spalter seg.
وَإِن يَرَوْا آيَةً يُعْرِضُوا وَيَقُولُوا سِحْرٌ مُّسْتَمِرٌّ
( 2 ) Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!»
وَكَذَّبُوا وَاتَّبَعُوا أَهْوَاءَهُمْ ۚ وَكُلُّ أَمْرٍ مُّسْتَقِرٌّ
( 3 ) De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast.
وَلَقَدْ جَاءَهُم مِّنَ الْأَنبَاءِ مَا فِيهِ مُزْدَجَرٌ
( 4 ) Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold,
حِكْمَةٌ بَالِغَةٌ ۖ فَمَا تُغْنِ النُّذُرُ
( 5 ) med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke.
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ ۘ يَوْمَ يَدْعُ الدَّاعِ إِلَىٰ شَيْءٍ نُّكُرٍ
( 6 ) Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting,
خُشَّعًا أَبْصَارُهُمْ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ كَأَنَّهُمْ جَرَادٌ مُّنتَشِرٌ
( 7 ) med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper,
مُّهْطِعِينَ إِلَى الدَّاعِ ۖ يَقُولُ الْكَافِرُونَ هَٰذَا يَوْمٌ عَسِرٌ
( 8 ) med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!»
كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ فَكَذَّبُوا عَبْدَنَا وَقَالُوا مَجْنُونٌ وَازْدُجِرَ
( 9 ) Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget.
فَدَعَا رَبَّهُ أَنِّي مَغْلُوبٌ فَانتَصِرْ
( 10 ) Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!»
فَفَتَحْنَا أَبْوَابَ السَّمَاءِ بِمَاءٍ مُّنْهَمِرٍ
( 11 ) Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann,
وَفَجَّرْنَا الْأَرْضَ عُيُونًا فَالْتَقَى الْمَاءُ عَلَىٰ أَمْرٍ قَدْ قُدِرَ
( 12 ) og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var.
وَحَمَلْنَاهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلْوَاحٍ وَدُسُرٍ
( 13 ) Og Vi bar ham på et skip med planker og nagler,
تَجْرِي بِأَعْيُنِنَا جَزَاءً لِّمَن كَانَ كُفِرَ
( 14 ) som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk.
وَلَقَد تَّرَكْنَاهَا آيَةً فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 15 ) Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane?
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
( 16 ) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 17 ) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
كَذَّبَتْ عَادٌ فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
( 18 ) Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel?
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي يَوْمِ نَحْسٍ مُّسْتَمِرٍّ
( 19 ) Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke!
تَنزِعُ النَّاسَ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ مُّنقَعِرٍ
( 20 ) Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær.
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
( 21 ) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 22 ) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِالنُّذُرِ
( 23 ) Thamod forkastet advarslene, og sa:
فَقَالُوا أَبَشَرًا مِّنَّا وَاحِدًا نَّتَّبِعُهُ إِنَّا إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ
( 24 ) «Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap.
أَأُلْقِيَ الذِّكْرُ عَلَيْهِ مِن بَيْنِنَا بَلْ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرٌ
( 25 ) Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.»
سَيَعْلَمُونَ غَدًا مَّنِ الْكَذَّابُ الْأَشِرُ
( 26 ) Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner!
إِنَّا مُرْسِلُو النَّاقَةِ فِتْنَةً لَّهُمْ فَارْتَقِبْهُمْ وَاصْطَبِرْ
( 27 ) Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten!
وَنَبِّئْهُمْ أَنَّ الْمَاءَ قِسْمَةٌ بَيْنَهُمْ ۖ كُلُّ شِرْبٍ مُّحْتَضَرٌ
( 28 ) Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid.
فَنَادَوْا صَاحِبَهُمْ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ
( 29 ) Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne.
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
( 30 ) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ صَيْحَةً وَاحِدَةً فَكَانُوا كَهَشِيمِ الْمُحْتَظِرِ
( 31 ) Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale!
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 32 ) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ بِالنُّذُرِ
( 33 ) Lots folk forkastet advarslene.
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ حَاصِبًا إِلَّا آلَ لُوطٍ ۖ نَّجَّيْنَاهُم بِسَحَرٍ
( 34 ) Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry.
نِّعْمَةً مِّنْ عِندِنَا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي مَن شَكَرَ
( 35 ) Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige.
وَلَقَدْ أَنذَرَهُم بَطْشَتَنَا فَتَمَارَوْا بِالنُّذُرِ
( 36 ) Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene.
وَلَقَدْ رَاوَدُوهُ عَن ضَيْفِهِ فَطَمَسْنَا أَعْيُنَهُمْ فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ
( 37 ) De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!»
وَلَقَدْ صَبَّحَهُم بُكْرَةً عَذَابٌ مُّسْتَقِرٌّ
( 38 ) Om morgenen kom over dem den bestemte straff,
فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ
( 39 ) «Smak Min straff og Min advarsel!»
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 40 ) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
وَلَقَدْ جَاءَ آلَ فِرْعَوْنَ النُّذُرُ
( 41 ) Advarslene kom også til Faraos folk.
كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذْنَاهُمْ أَخْذَ عَزِيزٍ مُّقْتَدِرٍ
( 42 ) De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep.
أَكُفَّارُكُمْ خَيْرٌ مِّنْ أُولَٰئِكُمْ أَمْ لَكُم بَرَاءَةٌ فِي الزُّبُرِ
( 43 ) Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene?
أَمْ يَقُولُونَ نَحْنُ جَمِيعٌ مُّنتَصِرٌ
( 44 ) Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?»
سَيُهْزَمُ الْجَمْعُ وَيُوَلُّونَ الدُّبُرَ
( 45 ) Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt.
بَلِ السَّاعَةُ مَوْعِدُهُمْ وَالسَّاعَةُ أَدْهَىٰ وَأَمَرُّ
( 46 ) Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter.
إِنَّ الْمُجْرِمِينَ فِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ
( 47 ) Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap.
يَوْمَ يُسْحَبُونَ فِي النَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ ذُوقُوا مَسَّ سَقَرَ
( 48 ) Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»
إِنَّا كُلَّ شَيْءٍ خَلَقْنَاهُ بِقَدَرٍ
( 49 ) Vi har visselig skapt alt med beregning.
وَمَا أَمْرُنَا إِلَّا وَاحِدَةٌ كَلَمْحٍ بِالْبَصَرِ
( 50 ) Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet.
وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا أَشْيَاعَكُمْ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ
( 51 ) Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane?
وَكُلُّ شَيْءٍ فَعَلُوهُ فِي الزُّبُرِ
( 52 ) Alt de har gjort finnes i bøkene,
وَكُلُّ صَغِيرٍ وَكَبِيرٍ مُّسْتَطَرٌ
( 53 ) alt stort og smått er notert.
إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَنَهَرٍ
( 54 ) De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker,
فِي مَقْعَدِ صِدْقٍ عِندَ مَلِيكٍ مُّقْتَدِرٍ
( 55 ) på en sikker plass hos en effektiv konge.
